_E6A1652Vilsvik

Nå går Vilsvik inn i evigheten

Karrieren i Strømsgodset startet ved en tilfeldighet. 11 år senere blir Lars Vilsvik (32) historisk når han nå spiller kamp nummer 330 for klubben. Søndag skal vi hylle en ekte SIF-legende.

Annonse:

11 sesonger. 330 kamper. 27 mål. Seriegull. Cupgull. Seriesølv. Europacup. Kaptein. Kniksen-pris. Store opplevelser, minner for livet og evig heltestatus. Lars Vilsvik er symbolet på klubbens andre storhetstid og en av de mest meritterte som noen gang har spilt i blått.

Etter søndagens kamp mot Bodø/Glimt passer han legendene Tor Alsaker-Nøstdahl og Inge Thun. Da står Lars-Christopher Horst Jan Vilsvik alene igjen på toppen.

Hvem hadde trodd det den gangen en 20 år gammel norsk-tysker kom rekende på ei fjøl til Drammen sensommeren i 2009? Historien om Lars Vilsvik er spesiell. Den viser hvor mye tilfeldigheter kan bety og hvor innvirkning det kan få på livet til mange mennesker.

For måten Lars kom til Godset var helt uvanlig.

Det startet med at markedssjef Rune Marthinsen fikk en telefon fra en sponsor. Det var administrerende direktør i Berten O Steen Drammen som ringte. Ann Kristin Vilsvik visste at det var litt rart å kontakte Rune om dette, men hun måtte gjøre et forsøk. Nevøen hennes var god i fotball, han spilte på amatørnivå i Tyskland, og det var flere som mente han ville passe inn i Strømsgodset. Blant annnet hennes ektemann Øystein, som trakk litt i trådene i kulissene. Onkelen kjøpte de første fotballskoene til Lars da han var bare fire dager gammel.

«Kan Lars få trene med dere», spurte Ann Kristin Vilsvik i denne samtalen med Mr. Strømsgodset.

Rune Marthinsen visste utmerket godt at det ikke bare var å spasere seg inn til et prøvespill på A-laget, så han kontaktet sin sine gode venn Jon Røgeberg og lurte på om denne nevøen ikke kunne få prøve seg på en juniortrening først.

«Det ordner vi», sa Jon.

Problemet var at juniortreningen ble flyttet den aktuelle dagen. Jon gjorde dermed et forsøk på å overtale Jostein Flo og Ronny Deila om at denne tyske unggutten måtte få prøve seg på A-laget – om enn bare deler av økta. Jon var åpenbart overbevisende – for noen dager senere sto han der på Marienlyst, Lars-Christopher Vilsvik, som vi kalte han de første årene.

20 minutter ut i økta var Ronny Deila sikker i sin sak: Han skal vi ha! 

Tidenes prøvespill i SIF var et faktum.

Resten er klubbhistorie.

Se Vilsviks SIF-karriere i bilder, signert klubbfotograf Børre E. Helgerud.

Snakker ned rekorden

- Misforstå meg rett: Akkurat nå betyr ikke rekorden så mye, sier Lars Vilsvik.

Så kommer forklaringen. Det som gir mening, det som gjør at det er nettopp han som blir klubbhistorisk. Det handler først og fremst om mentalitet.

- Du spiller ikke fotball for å nå et bestemt antall kamper. Du spiller fotball for å vinne. Jeg går ikke rundt og tenker på at det er kult å ha spilt 330 kamper eller 340 kamper. Det er ikke derfor jeg er her, for å ta den rekorden. Jeg er her for å vinne, sier Lars Vilsvik.

Han setter seg stadig nye mål og har fortsatt ambisjoner på fotballbanen.

- Det blir litt annerledes og justert, men du må alltid ha et eller annet å jobbe mot. Jeg har spilt alle disse kampene fordi jeg hele tiden har satt meg nye mål. Det gjør at du forhåpentligvis presterer så bra at du også får lov til å spille neste kamp, sier han.

Neste trening. Neste oppgave. Neste kamp. Der ligger fokuset. Nå vil Lars Vilsvik vinne mot Bodø/Glimt. Han vil sikre Eliteserie-plassen. Rekorden vil han helst ikke snakke for mye om. Ikke nå. En større videoreportasje om temaet er utsatt til etter sesongen. Han synes helt ærlig ikke at denne rekorden er spesielt viktig akkurat nå, selv om han skjønner at det blir sånn. Det sier en del om mennesket Lars Vilsvik. Han krever ikke oppmerksomhet. Han trenger det ikke.

- Den dagen jeg legger opp og ikke lenger skal spille, da vil betydningen av alt dette synke inn, sier han.

Lars er stolt av det han har oppnådd med Strømsgodset og måten klubben bygget seg gradvis opp og ble best i landet.

- En ting er å spille over 300 kamper, men man har også gjort det i en solid periode for klubben. Jeg har fått være med og prege klubben i en veldig bra og for så vidt også en lang periode. Det å oppnå noe sammen med klubben er kult, sier 32-åringen.

Se høydepunkter fra Vilsviks 11 år i SIF her:


Den tyske skolen

Før vi går gjennom Lars Vilsviks fantastiske reise i Strømsgodset, tar vi kort for oss opprinnelsen. Det hører med. Lars er oppvokst i Berlin, med norsk far og tysk mor. Han er oppdratt tospråklig, men har gått den tyske skolen – både på fotballbanen og livet for øvrig.

Lars startet å spille fotball i 6-årsalderen i bydelsklubben Tennis Borussia, blant annet sammen med barndomsvenn og senere tysk landslagsspiller Jerome Boateng. Etter ti år i klubben tok Lars steget til amatørklubben Lichterfelder FC Berlin på nivå fem i seriesystemet. På denne tiden spilte han mest høyrekant. Gode prestasjoner resulterte i prøvespill hos Bundesliga-klubbene Hertha Berlin og Hamburger SV, men sykdom og skader ødela egentlig begge de mulighetene. Så kom Eintracht Braunschweig på banen – den gangen på nivå tre. Men heller ikke det ble noe av.

Drømmen om Bundesliga syntes fjern på den tiden. Men den skulle komme vesentlig nærmere noen år senere...

Det var en stille og beskjeden berliner som ankom klubbhuset på Gulskogen til sesongoppkjøring i januar 2010. Han var 20 og hadde skrevet sin første profesjonelle kontrakt. Men Lars gjorde ikke så mye ut av seg de første månedene. Han møtte opp og gjorde jobben sin. Han gjorde den til og med godt. Disiplinert, fokusert og alltid like høflig.

Lars Vilsvik opererte mest i skyggen den vinteren og et godt stykke utpå våren. Han var ikke på banen de første kampene av sesongen.

Debuten kom mot Sandefjord hjemme på Marienlyst. Inn for Jo Inge Berget og plassert på høyrekant. Det er neppe så mange drammensere som husker den kampen. Vi vant 4-2 forresten. Men helgen etter fikk Lars sjansen fra start på høyrebacken borte mot Molde. 

Og der har Lars spilt siden – med unntak av noen kamper på venstrebacken, fordi det var til det beste for laget. I 11 sesonger har Lars Vilsvik løpt og ned høyresiden og bidratt til å skape noen av klubbens aller stolteste øyeblikk.

Ronny Deila sa en gang at Lars hadde en sjeldent hurtig utvikling de første årene i klubben. Fordi han var så dedikert og med evnen til å lytte og ta til seg læring.

- Jeg er veldig glad i spilleren Lars Vilsvik, men jeg er enda mer glad i mennesket Lars Vilsvik, sier en annen som kjenner Lars godt, gamletrener Bjørn Petter Ingebretsen.

Se hilsen til Vilsvik fra gamle venner her:


Bundesliga-avslaget

Han er naturligvis tidenes beste sideback i Strømsgodset. Høyresiden med han og Øyvind Storflor var ustoppelig i lange perioder. To kloke fotballhoder med til sammen 571 kamper for klubben. Vi kan vel trygt fastslå at de var selve definisjonen på SIFs fremganger fra 2010 til 2015.

Øyvind Storflor beskriver kameraten som en lagspiller - en som spiller andre gode, en som setter laget foran seg selv, en inspirasjon for medspillerne og en fryd å spille sammen med. Bedre kan det ikke sies.

Lars Vilsvik ble norgesmester i sin første sesong med Strømsgodset. Det var klubbens første triumf på 19 år. Lite visste Lars og alle oss andre at dette bare var starten på en ny storhetstid for Drammens stolthet. Uansett hvilke spillere som forsvant i denne perioden så ble SIF bare bedre og bedre for hver sesong som gikk. Sølvet i 2012 var stort, men denne gjengen var slettes ikke forsynt. De ville ha mer. De øynet mer. Og de trodde helt oppriktig at det var mulig. For en mentalitet det var i det laget!

2013 var et spesielt år for alle med blått hjerte. 43 år etter det forrige seriegullet, var det igjen fotballfeber i Drammen.

For Lars Vilsvik ble det ekstra spesielt.

I august – etter 2-2 hjemme mot Rosenborg – bestemte han seg for å si nei til guttedrømmen. Nei til Bundesliga. Nei til Eintracht Braunschweig. Nei til alt det innebar. Alle trodde Lars skulle reise. Det var klappet og klart. Klubbene var enige. Rosenborg-kampen var egentlig hans avskjed med Marienlyst og Drammen. I intervjusonen etterpå fikk han spørsmål fra pressen hvordan det føltes forlate et gulljagende Strømsgodset.

Lars svarte etter beste evne, men han hadde nok allerede bestemt seg. Kort tid etter kom nyheten om helomvendingen. Lars klarte ikke reise. Han som hadde vært med på hele oppturen, hele reisen – hele eventyret. Det var dette som blitt hans drøm nå. Drømmen om å vinne gull med Godset.

Bundesliga fikk komme senere. Men det ble aldri noe senere. Han fikk aldri sjansen igjen.

_MG_9019Vilsvik
Gulljubel: Vilsvik tok i mot hyllesten etter seriegullet i 2013.

Mange opplevelser

I stedet forlenget Lars Vilsvik kontrakten med Strømsgodset. I 2015-sesongen, da SIF tok sølv, var Lars kanskje på sitt aller beste. Etter at Bjørn Petter Ingebretsen overtok som hovedtrener, tok Strømsgodset flest poeng i Eliteserien. Lars dundret opp og ned den høyresiden sammen med Øyvind Storflor og formelig drev motstanderen til fortvilelse.

- I 2015 var vi skikkelig gode etter at BP tok over. Det var et lag som bare koste seg. Vi hadde noen klare retningslinjer, men også mye frihet. Og BP hadde de spillerne han trengte til sin spillestil, forteller Lars.

De tre siste sesongene har vært tyngre sportslig, men likevel opplevelsesrike. Enda en cupfinale, nedrykksdrama og en fantastisk snuoperasjon forrige sesong. Lars Vilsvik fikk et løft da Henrik Pedersen kom inn som trener i fjor og han mener det er positive ting på gang – selv om vi igjen står i en bunnstrid.

Etter 11 år i Strømsgodset er det mye å se tilbake på.

- Jeg føler jeg har vært med på det meste i klubben. Jeg har vunnet cupfinalen, tapt cupfinalen, mistet seriegullet to runder før slutt, vunnet seriegullet i aller siste runde, mistet seriebronse på overtid i Ålesund, sikret plassen i det 94 minutt borte mot Stabæk. Jeg har vært med på både det gode og det vonde og opplevd mye i disse årene, forteller han.

- Har du tenkt mye på at du sa nei å spille Bundesliga i 2013?

- Nei, det hjelper ikke meg å se bakover. Jeg har det bra som jeg har det. Og når du har det bra er det viktig å reflektere litt over det. Hvorfor tenke over hva som kunne ha vært i stedet for å være fornøyd med det man har? Jeg har friske barn, mat på bordet hver dag og masse tid til familien. Det er jeg takknemlig for. Jeg har ingenting å klage på, svarer Lars Vilsvik.

Samboer Anette kommer fra Røyken og sammen har de to barn, én hund og et hus på Kniveåsen. Lars er nærmest som en drammenser å regne nå. Han forbereder også et liv etter fotballen og jobber en dag i uka hos SIF-sponsoren Forvaltningshuset.

Sulten på mer

Lars er fremdeles sulten på mer moro på banen. På flere triumfer. Fysikken tilsier at han kan spille i mange år fremover.

- Kan du sette noen ord om hva klubben betyr for deg?

- Det er både en arbeidsplass som jeg reiser til hver dag og noe mer enn det. Det blir på en måte mitt andre hjem. Man blir jo godt kjent med folkene i klubben, de som har jobbet her i mange år. Det er alltid hyggelig å komme hit og slå av enn prat. Jeg synes det er kult å være en del av det. Alle har et felles mål som man jobber for hver dag. Og du må gjøre det sammen med andre. Du trenger hele gjengen og alt henger sammen. Hvis materialforvalteren ikke kommer med draktene så blir det ikke kamp, for å si det sånn.

- Hva tenker du om innspurten?

- Det blir tøft, men moro. Høstkampene er alltid gøy. Og det er bedre å ha noe å spille for og noe å slåss for. Da får man frem den ekstra motivasjonen. Det er de kampene man husker best, sier Lars Vilsvik.

I løpet av 11 år i Strømsgodset har spillere og trenere kommet og gått. Men Lars Vilsvik har bestått. Da andre reiste ble han værende. Som en slags motvekt til den moderne fotballen, hvis det er lov å si. Han har vist en klubblojalitet man sjelden ser i dag.

Og nettopp derfor vil rekorden til Lars Vilsvik høyst sannsynlig stå i all evighet.

Helt til Strømsøåsen faller og ælva tørker inn.

BB7U9071Vilsvik

 

Annonse fra Eliteserien: