Blå profil: Geir Olsen

I denne artikkelserien presenterer vi mennesker i og rundt Strømsgodset som gjør en viktig jobb for klubben. Vi ønsker å løfte frem de folka som ikke alltid er så synlige, men som har et stort blått hjerte.

Dette kan være alt fra lojale ansatte og bidragsytere til frivillige som legger ned tusenvis av dugnadstimer for sin kjære klubb. Vi skal rett og slett formidle litt av den ekte kjærligheten som er i Strømsgodset. Det som gjør Strømsgodset til en helt spesiell klubb.

At denne serien starter med nettopp Geir er heller ingen tilfeldighet. Rekruttlagets lagleder har lengre fartstid i klubben enn de fleste, og siden han satte i gang sitt arbeid i klubben sommeren 2005 er samtlige ansikter i utviklingsavdelingen byttet ut på et eller annet tidspunkt.

Med andre ord er han den med lengst fartstid av samtlige som jobber i vår utviklingsavdeling den dag i dag. Denne sesongen er ikke mindre enn hans fjortende strake sesong i rollen.

– Geir legger virkelig alt til rette for at våre unge lovende skal ha best mulig forutsetninger for å lykkes. Han har en disiplin og en nøyaktighet som mange kan lære av. Vi er utrolige heldige som har denne mannen i klubben, sier rekruttlagstrenerne Kjetil Lundebakken og Vítor Gazimba, som er de som jobber tettest på Geir i det daglige.

Hentet til Godset av Jon Røgeberg

Opprinnelig er Geir fra Verket i Hurum. Selv startet han spillerkarrieren i Svelvik, der han faktisk debuterte for A-laget som 16-åring. Senere var han innom Huringen og Glassverket før han la skoene på hylla.

Senere jobbet han i Konnerud sammen med Stian Lund, som blant annet har vært assistenttrener i Strømsgodset.

Sammen med Stian ble han hentet til klubben av Jon Røgeberg sommeren 2005, på en tid der det var disse tre som styrte det meste i klubbens utviklingsavdeling. Noen måneder senere ble et noe mer kjent navn i Bjørn Petter Ingebretsen hentet inn, den gang som toppspillerutvikler.

En mann med stålkontroll

For hans egen del er det ikke store forandringer i arbeidsoppgaver fra 2005 til 2018. Den gang, som nå, handlet det først og fremst om å bestille og koordinere alt utstyr for Team SIF og rekruttlaget, samt alle reiser for samme lag. Samtidig holder han kontroll på både terminlistemøter og diverse regelverk klubben må forholde seg til, og hva enn annet som skulle dukke opp.

Rett og slett en mann som har kontroll på det aller meste, både på kampdag, til trening og i forbindelse med reiser. Han anslår at han som lagleder er i aksjon på rundt 70 kamper i året – langt ifra et beskjedent antall.

Før ettermiddagstreningene til rekruttlaget er han ofte å se ute på banen i god tid før noen av spillerne i det hele tatt er på vei til stadion. På kampdag er han også førstemann inn døra for å forberede garderober og bane, og etter kamp er han sistemann ut fra Marienlyst – før han setter kursen mot SIF-huset på Gulskogen.

Samtidig er han en som har sett det meste. Han har sett både spillere og trenere komme og gå. Noen spillere har tatt steget opp på A-laget, andre videre ut i større klubber i Europa, mens andre har aldri kommet gjennom nåløyet. Da kan man også se for seg at Geir har fanget opp en ting eller to om hva som kjennetegner en spiller som når til topps – og for å ikke snakke om en som aldri gjør det.

– Det meste handler om hvor dedikert man er. I den alderen her er ikke ferdighetsnivået det viktigste, langt ifra. Jeg tror bestemt at alle som er utpå her nå kan nå 1. divisjonsnivå, og mange av dem eliteserienivå, bare de legger ned jobben som kreves, sier han, og peker ut på treningsfeltet.

Noen spillere han trekker frem er nåværende Hannover-spiller Iver Fossum, samt tidligere Strømsgodset-junior og nåværende Mjøndalen-spiller Joackim Olsen Solberg. To spillere som hadde noe forskjellig utgangspunkt, der Iver var landslagsspiller fra ung alder, mens Olsen Solberg aldri ble sett på som det største talentet, men begge sto utallige timer og terpet på Gulskogen- banen. For å bli bedre hver eneste dag, og for å få ut maks av sitt potensial. Der kan det definitivt være noe å lære for dagens fremadstormende.

Av spillere i vår klubb den dag i dag har vi også eksempler på dette ved Eirik Ulland Andersen og Christopher Lindquist. Ingen av dem var i nærheten av ungdomslandslag, men de viser nå hvor langt man kan nå ved dedikasjon og hardt arbeid – selv om man aldri var noen barnestjerne.

Og er det en mann de unge håpefulle bør lytte til, er det Geir – som har sett unge talenter komme og gå i Strømsgodset de siste 13 årene.

Stiller krav til spillerne

Samtidig innebærer jobben hans betydelig mer enn å bare holde kontroll på tøy, reiser og terminlistemøter. Han er på mange måter en humørspreder og et muntrasjonsråd i gruppa på rekruttlaget, samtidig som han stiller harde krav om man ikke oppfører seg.

Om det så handler om å være tidsnok på plass eller at de som har fått jobben plukker baller etter en trening, eller om det rett og slett er for god stemning i bussen på vei hjem etter et tap.

Der kommer nemlig en av historiene vi har klart å grave frem – der et av våre ungdomslag hadde røket ut av Junior elite-turneringen (JET-cup). Selv trekker han godt på smilebåndet når han blir minnet på historien.

– De røk ut, men mente de hadde vært kjempegode, og hadde nærmest fest i bussen på vei hjem. Da sier jeg ifra. Det gir også et godt bilde av hva det innebærer å være lagleder på rekruttlaget, der spillerne er på et punkt der de utvikler seg mye både som spillere og mennesker. Nettopp på dette området er Geir en stor ressurs for Strømsgodset.

– Opp gjennom årene har jeg fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra gutta som har gått videre, og forstått at jeg har hatt en påvirkningskraft på dem. Det setter jeg stor pris på, forteller han.

– Han var stiv som en pinne

Og selv har han jo også noen gode historier å trekke frem i ny og ne. Noe av det han trekker frem som de beste historiene er de to gangene Thomas André Ødegaard har måttet ta hanskene ned fra hylla og gått inn som målvakt for Team SIF og tredjelaget (!) flere år etter å ha lagt opp.

Thomas la hansker og sko på hylla etter opprykkssesongen i 2006, men på grunn av keepermangel fire år senere måtte han igjen i aksjon for Team SIF borte mot Mo helt på tampen av sesongen – da de kjempet for å holde plassen i 2. divisjon. Det endte med 5-1-seier, i en kamp der Geir noe lattermildt, men kanskje også med en seriøs undertone, beskriver Thomas som «stiv som en pinne». Men likevel holdt det altså til å redde plassen i 2. divisjon.

Tre år etter dette måtte han igjen i aksjon, denne gangen for tredjelaget. I det som per dags dato er hans siste offisielle kamp holdt han til og med nullen i 4-0-seieren over Jevnaker i 4. divisjon i gullsesongen 2013.

– Det er mye man skal oppleve i denne jobben. Det å ha sett begge de to siste kampene til Thomas André Ødegaard på seniornivå er det nok ikke så mange som kan skryte på seg, ler Geir.