Før forrige sesong ble det vedtatt en halvering av 2. divisjon fra 56 til 28 lag, noe som altså resulterte i at halvparten av lagene skulle ned et nivå. De sju nederste av de totalt 14 lagene i hver avdeling rykket ned til 3. divisjon, og med en 9. plass, som vanligvis ville holdt til trygg plass med god margin, måtte Team SIF ta turen ned til 3. divisjon før årets sesong.

Vi har imidlertid havnet i en av de aller tøffeste avdelingene i 3. divisjon, ifølge hovedtrener Vítor Gazimba, noe som gir vårt andrelag god matching, selv om man måtte ned en divisjon. Dette til tross, før denne sesongen bestemte klubben seg for en ny tilnærming for vårt rekruttlag.

En utviklingsarena for talentene

Fra og med denne sesongen skal Team SIF i større grad være en utviklingsarena for våre yngre spillere. I år er det først og fremst spillere født i 1997 og senere som kommer til å spille i 3. divisjon.

Dette fører også til at tredjelaget i 4. divisjon blir enda yngre, og består nå hovedsakelig av spillere født etter årtusenskiftet. I 5-1-seieren over tabelltoer Svelvik tidligere denne måneden var sju i startelleveren født i 2001 – altså ungdomsskoleelever. 

Så langt har unggutta også løst oppgaven med bravur, både i 3. og 4. divisjon. Begge lagene ligger så langt på øvre halvdel i sin avdeling, og i 4. divisjon ligger våre gutter til og med helt i toppen etter snart halvspilt serie.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Store utskiftninger i rekruttstallen

Av de som utgjorde Team SIFs mest brukte ellever i 2016 er det kun Abdul-Basit Agouda og Andreas Hoven som er igjen i klubben. Łukasz Jarosiński (HamKam), Liki Paul Sekwat (Asker), Viktor Mendonca Wikheim (Kjelsås), Anwar D’vaz Pellegrino (Lyn) og Kristoffer Hoven (Hønefoss) har alle forlatt klubben, mens Christopher Lindquist (Florø), Henrik Bredeli (Strømmen), Knut Ahlander (Asker) og Sondre Solholm Johansen er blitt lånt ut.

De eneste fra A-stallen som skal spille kamper for oss i 3. divisjon dette året er de to nevnte, Basit og Andreas, i tillegg til Mathias Gjerstrøm. Det vil imidlertid komme noen unntak, som mot Drøbak-Frogn i forrige uke, der blant annet Stian Ringstad, Marco Tagbajumi og Pontus Engblom spilte fra start for å få kamptrening.

– Det er veldig fint å ha dette som en ren utviklingsarena for de unge spillerne, mener lagets hovedtrener Vítor Gazimba. Han har full forståelse for at A-lagsspillerne til tider vil trenge å få en kamp i beina, men foretrekker selv å først og fremst ha spillere fra sin egen tropp. 29-åringen er dermed strålende fornøyd med den nye løsningen, som gir ham et mer stabilt lag uten de store endringene fra kamp til kamp.

Endringene som er blitt gjort sørger også for at flere talentfulle spillere får spille på et nivå høyere enn de ville gjort om A-lagsreservene skulle spilt i 3. divisjon hver eneste uke. To spillere man kan trekke frem her er G18-landslagsspillerne Hasan Hüseyin Duman og Magnus Lankhof Dahlby, som er blitt to av nøkkelspillerne i årets Team SIF-versjon.

I fjor fikk Hasan kun fire kamper for andrelaget, derav kun én fra start, mens Magnus måtte klare seg med to innhopp. Denne sesongen har de begge spilt alle kampene de har vært tilgjengelig for, og med tre fulltreffere deler også lagets toppscorertittel så langt, sammen med Abdul-Basit Agouda.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mål om å bli blant de sju beste

Grunnet nettopp disse endringene har man heller ikke satt seg som mål å rykke rett opp igjen til 2. divisjon denne sesongen. De tre målene laget ble enige om før sesongen var å havne blant de sju beste, være blant de fem beste defensive lagene og kanskje viktigst av alt: aldri spille for å få uavgjort, men gå inn til hver kamp med et mål om å vinne. Før sesongen var Vítor tydelig på at spesielt den andre ambisjonen blir tøft å oppnå.

– I fjor var vi det 11. beste defensive laget i vår 2. divisjonsavdeling, så det blir tøft å bli blant de fem beste her, men det er nettopp derfor vi vil forbedre oss på dette området, forteller Vítor.

Etter 11 serierunder ligger Team SIF på 8. plass i sin avdeling, men á poeng med Drøbak-Frogn på 7. plass, så målet om å bli blant de sju beste er i høyeste grad innenfor rekkevidde.

Samtidig gjøres dette med en gjeng sultne, unge og for det meste lokale unggutter, som forhåpentligvis kan spille seg inn på A-laget i fremtiden.

Her er imidlertid tålmodighet et nøkkelord. Det er et stort steg fra 3. divisjon til Eliteserien, og det vil for flere av disse unggutta ta tid å ta de stegene som trengs før de er klare for å fortjene en plass i vår sterkeste ellever. Det er likevel ingen tvil om at fremtiden er lys for mange av spillerne på våre yngre lag.