Francisco Junior var bare 15 år da han fikk kontrakt med den portugisiske toppklubben Benfica. Alene, usikker og nesten uten penger reiste han fra Guinea-Bissau til Lisboa med en drøm om å gi familien sin et bedre liv.

- Det var et veldig stort skritt for meg å reise til Portugal. Moren min ville ikke at jeg skulle dra. Hun synes jeg var for ung. Hun ville bare at jeg skulle gå på skolen. Men jeg bestemte meg for å reise for å gi familien et bedre liv. Det var en riktig beslutning, men det var vanskelig å flytte, sier han.

Oppveksten i Bairro Militar var vanskelig og preget av fattigdom. Moren måtte ta flere ekstrajobber for å få mat på bordet. Pappaen var lavtlønnet lærer. Francisco hjalp til som best han kunne.

Han sto opp 06.00 hver eneste dag. Etter å ha vasket huset solgte han bananer og salt på gata. For å komme på skolen spaserte han i halvannen time. Ofte på tom mage. Det første måltidet var som regel middagen på kvelden.

Etter endt skoledag måtte Francisco løpe i en halvtime for å rekke fotballtreningen. Og uten penger til buss eller annen transport var Francisco avhengig av å haike hjem på kvelden. Hvis han ikke fikk skyss måtte han igjen ta beina fatt og da var han ikke hjemme før langt utpå natta.

Slik gikk dagene. Og årene.

Har ofret mye

Francisco Junior har jobbet hardt og ofret mye for å komme dit han er i dag. Det har vært en kamp for å overleve. En kamp for tilværelsen. I ti år har han nå forsørget familien. Bygd hus til dem i Guinea-Bissau. Hver eneste måned sender han penger hjem. Francisco betaler for skolegangen til sine fire yngre søsken som nå bor i Senegal.

Den første kontrakten med Benfica ga ham 400 euro i månedslønn. 350 av disse gikk til familien. Francisco måtte klare seg på 50 euro i måneden. Det var tøft, men det gikk.

- Jeg hadde sluttet med fotball for lenge siden hvis det ikke var for familien min. De betyr alt for meg. De er alt jeg har, sier Godset-spilleren.

Moren til Francisco var syk da han reiste til Lisboa. Men hun fortalte ham ingenting. Hun ville ikke bekymre ham. Fire år senere døde hun.

Francisco husker det som det var i går. Den grufulle natten. Mobilen ringte klokken 05.00. Det var hans bror.

- Mamma er død sa han. Men jeg trodde ikke på han. Jeg la på. Så ringte han på nytt. Mamma er død sa han igjen.

Fikk tilbud fra Real Madrid

Verden raste plutselig sammen for Francisco Junior, som på det tidspunktet var en av de mest lovende spillerne i Portugal. Det var interesse fra mange klubber. Han satt klar den natten for å reise til Real Madrid. Agenten var det tidspunktet i Madrid for å forhandle frem en avtale.

Francisco var svært nær en overgang, men agenten krevde for mye penger. Det må ha vært bittert, men akkurat det gjør han ikke noe nummer ut av i dag. Men tapet av moren fikk store konsekvenser for Francisco Junior. Han ble dypt ulykkelig og så ikke meningen med å spille fotball lenger.

- Jeg ble så deprimert da mamma døde. I hele mitt liv har jeg kjempet for å gi min mor et bedre liv. Hun gjorde alt for å hjelpe meg og søsknene mine. Jeg er så stolt av henne, sier Francisco.

Han gikk inn i en depresjon og mistet rett og slett kontrollen.

- Jeg begynte å drikke, jeg begynte å dra på byen. Jeg hadde ingen folk rundt meg. Ingen støtte. Det var ingen som visste at jeg var deprimert. Etter hvert mistet jeg det helt, sier han ærlig.

Kastet bort fire år

Etter at overgangen til Real Madrid kollapset reiste Francisco i stedet til Manchester City. Han trente med klubben i åtte-ni måneder, men det ble aldri noe overgang dit heller. Francisco signerte i stedet en fireårskontrakt med Everton.

På dette tidspunktet slet han som verst, og han hadde ikke noe sikkerhetsnett under seg. Det gikk rett og slett bratt utfor. Francisco Junior tok ikke godt nok vare på seg selv og han slet følgelig stort med skader.

- Jeg har kastet bort fire år av karrieren min. Men jeg har fremdeles tid, sier han.

Først da Francisco kom til Strømsgodset foran 2014-sesongen følte han at noe positivt skjedde. I Drammen fikk han støtte og oppfølging. Folk brydde seg. De tok vare på ham. Dette sto i sterk kontrast til den kynismen Francisco hadde erfart tidligere i karrieren.

- Måten klubben behandlet meg var fantastisk. Jeg hadde ikke opplevd det før. Jeg hadde ikke opplevd å bli snakket til på den måten. At noen brydde seg om meg og hvordan det gikk med meg. At noen trodde på meg. Det var akkurat hva jeg trengte å høre, sier Francisco.

Skal gi noe tilbake

Det første oppholdet i klubben varte bare en halv sesong. Da Francisco omsider begynte å prestere godt reiste han tilbake til Everton igjen. Og deretter på nytt utlån i Wigan. Da Strømsgodset kom på banen igjen med et nytt tilbud var han derfor ikke i tvil et øyeblikk.

- Jeg er veldig takknemlig for alt Godset har gjort for meg. Alle menneskene i klubben som har hjulpet meg. Jeg føler veldig støtte. Derfor skal jeg gi noe tilbake. Jeg føler ikke at jeg har gitt nok tilbake ennå.

For første gang er han komfortabel med å snakke om sin historie. Være åpen om det. Francisco er ikke lenger lei seg og trist.

- Jeg er veldig glad nå. Jeg føler meg mye bedre. Tidligere likte jeg ikke å snakke om dette, men nå er jeg stolt over at jeg kan gjøre det. Jeg vet hvem jeg er. Jeg vet hvorfor jeg mistet grepet. Jeg føler ingen skam. Nå er jeg bare opptatt av å få karrieren på rett kjøl igjen, sier Francisco Junior.

Han er blitt mer moden. Mer voksen. Han har lært av sine feil. Derfor ser han lyst på det som venter.

- Det er ikke alle som opplever noe slikt og kommer ut av det på en ordentlig måte. Jeg skal ikke gjøre samme feil igjen. Nå skal jeg kjempe for å gi mine søsken en god fremtid, sier Francisco Junior.

God i Afrikamesterskapet

Nylig spilte han Afrikamesterskapet for hjemlandet. En av  grunnene til at Francisco valgte å spille for Guinea-Bissau er for å hedre sin mamma.

- Afrikamesterskapet var fantastisk for meg. Jeg har ikke vært så fokusert som jeg er nå på mange år. Jeg spilte godt og fikk høre at jeg var en av de beste midtbanespillerne i turneringen, sier Francisco.

Han har stor tro på det som skjer i Strømsgodset om dagen, og gleder seg til å spille i det nye 4-4-2 systemet. Fredag kom han innpå mot Dynamo Kiev, og viste positive takter.

- Sentral midtbane i 4-4-2 er den posisjonen jeg liker best å spille, sier Junior.

Han gikk stort sett skadefri gjennom fjoråret. Det er første gangen på mange år at kroppen har fungert såpass bra. Det gir et godt grunnlag for det som skal skje i år.  

- Jeg føler meg mye bedre enn før. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å hjelpe laget, sier Francisco Junior.