Etter mange måneder med trening og økende deltagermasse var gjengen endelig klare for å ta opp kampen mot andre lag. 

Det var derfor en spent gjeng på 16 mann og en dame som satt seg på bussen med retning Oslo. Med i bussen hadde vi også en liten supportergjeng som av ulike årsaker ikke var klare for spill, men som bidro godt fra tribunen.

I Oslo ble vi tatt godt imot av Vålerenga, Frigg og Skeid. Det tok ikke lang tid før folket kjente igjen hverandre og fikk pratet litt om gamle dager.

Vålerenga Samfunn var verter for turneringen og samlet hele gjengen til en felles velkomst og kjapp info om oppsett, spilletid, regler med servering av kaffe og kake. 

Etter en grundig oppvarming var vi klare for kamp. Vi stilte med to lag og det ble derfor masse spilletid på alle. Kampene på ti minutter ble spilt i et høyt-gående tempo og med til tider nydelig pasningsfotball som dog etterlot store rom til begge lagene. Innsatsen kan det ikke settes en finger på - men kondisjonen må vi nok jobbe med i året som kommer.

Totalt ble det til fem kamper på hvert lag, ingen seier, en del uavgjort og veldig få tap.

I bussen retur mot Drammen var stemmingen veldig bra:

«Vi var jo langt fra dårligst»

«Hadde bare dommeren fulgt med så hadde ikke vi tapt den siste kampen»

«Fy søren så gøy dette var! Det må jo bli flere turneringer til neste år?»

Etter mange måneder med trening var det utrolig gøy å få se at innsatsen som legges ned hver uke lønner seg.

Det blir helt sikkert flere turneringer i 2023.