Viser veien tilbake
Jostein Flo har stått frem som lederen på klubbhuset, og vist i praksis de verdiene Strømsgodset står for, skriver Ragnhild Ask Connell i denne Blåbloggen. Blog
En lang og rar sesong går mot slutten. Søndag avslutter Strømsgodset årets eliteseriespill med bortekamp mot Haugesund. Det blir en tøff serieavslutning med mye å spille for. Med tap kan det bli 8. plass, med seier er 4. plassen innen rekkevidde. Vinner Rosenborg cupfinalen gir en 4.plass faktisk Europacupspill neste sesong, derfor er det en motivert gjeng som setter seg på flyet vestover, bedyrer trener Tor Ole Skullerud.
Det er bare tre år siden vi kunne juble for et etterlengtet seriegull i høstkulden etter en nervepirrende kamp mot nettopp Haugesund. Det føles så lenge siden akkurat nå. Treneren er borte, daglig leder er borte, de fleste av gullspillerne er borte. Årets sesong har vært preget av trener Bjørn Petter Ingebrigtsens sykmelding, Erik Espeseths avgang, og ikke minst 12 kamper på rad uten seier. Det er første gang i Godsets nyere tid vi opplever det.
Reaksjonene har ikke uteblitt. Noen snakker om krise i Drammen. Mange om en mislykka sesong. Noen drister seg til å spekulere om medaljeårene er over. Er Godset nå blitt en klubb som etter en eventyrlig medgangsperiode er blitt redd for å tape? Som er redd for å oppleve motgang? Som ikke takler å ikke ta medalje én sesong? Eller er det alle oss rundt klubben som ikke takler dette? Er vi ikke mer robuste enn som så?
Plutselig er verdiene, strategien, økonomien, utviklingen, og alle de grepene Godset har tatt for å oppnå den suksessen de har hatt de siste årene, blitt DET som er galt med klubben. Klubbens styrker er i manges øyne blitt deres svakheter. Suksessen er blitt klubbens bane, selv om «halve Tippeligaen» prøver å kopiere Godsets arbeid. «Vi kan ikke selge så mange av spillerne til utlandet»; «Vi må sparke treneren som er syk»; «Vi må bruke mer penger på stjernespillere». De «gode rådene» har haglet inn på kontorene på Gulskogen.
Midt i stormen har Jostein Flo med god hjelp av Rune Marthinsen, stått han av så godt de har kunnet. Internt i klubben har respekten for Flo og hvordan han har håndtert treneren og mennesket BP økt enormt. I en periode med mye stress på grunn av Espeseths avgang, BPs sykdom, og manglende resultater har Flo stått fram som lederen på klubbhuset, og vist i praksis de verdiene klubben står for. Kanskje har de sportslige resultatene lidd, men menneskene og verdiene er ivaretatt. Flo glemmer ikke reisen BP har vært med på de siste ti årene, og seriesølvet fra i fjor, og har plassert BP i en fortsatt sentral rolle i trenerteamet.
Motgangen har ikke vært lett for noen. Aller minst for Flo. Men stryningen har stått i en storm før. Han er vant til å slåss, til å jobbe hardt, og tåle en støyt. Det er i motgang man utvikler seg, får testet seg, verdiene og det man står for. Flo har trua, og viser det med lederskap. Det er veldig betryggende.
For vi går en veldig spennende tid i møte. Ikke minst fordi vi får nytt lederskap inn i klubben med ny trener i Skullerud og ny daglig leder i den lokale næringslivsmannen Dag Lindseth Andersen. De er begge ledere som er kjent for å dyrke de menneskelige egenskapene og relasjonene med folk rundt seg, og er brakt inn i klubben for å gjøre nettopp det. Godset kunne sikkert hentet inn råskinn som på kort sikt hadde kunne levert resultater raskere, men det ville kunne gått på bekostning av menneskene i klubben, og ikke minst klubbens verdier. Det er det ingen som ønsker.
Med de ledervalgene som er tatt, dyrker klubben i stedet videre på det fundamentet som er lagt de siste ti årene, samt det lederskapet og de verdiene som både Jostein og Rune står for. Det er fortsatt utvikling, skape resultater, gode relasjoner, sunn og nøktern økonomi, samtidig som de får inn nye impulser fra en trener som har vist at han kan vinne, og en næringslivsleder som brenner for klubben. Ikke bare er de gode på fag, men har stor menneskelig kompetanse som skaper verdier.
Det viste Skullerud allerede etter det forsmedelige tapet mot Kongsvinger. Han hadde vært i klubben i bare noen dager. Før Flo hadde rukket å ta støyten for tapet mot 1. divisjonslaget, sto Skullerud der i pressesonen. Like rolig, like fattet, og tok ydmykt på seg ALT ansvar for resultatet. Ble nesten litt rørt jeg. Og følte meg veldig sikker på at VI, vi har fått rett mann til jobben.
Når vi nå går inn i sesongens siste kamp, må vi jo reflektere litt over de små marginene det er i fotball, og klare å se framover. Mange har opplevd 2016 som mislykka, men vi er svært nær både cupfinaleplass og seriesølv. Strømsgodset er blitt en klubb det er masse engasjement rundt, og som vi har store forventninger til. Det er bra. Det er lov å forvente store ting av denne klubben, men jeg har full respekt for ledelsen i Godset, og valgene de har tatt. Jeg har som dem klokketro på at vi, med menneskene og verdiene i behold, er tilbake på toppen igjen allerede neste år.
PS. Helt til slutt legger jeg ved en av mine favorittsitater fra den tidligere amerikanske presidenten Theodore Roosevelt. Det handler om det å bare stå utenfor og kritiserer, og det å stå innenfor å kjempe med hardt arbeid og innsats for det du har kjært, selv om man av og til mislykkes.
Les og tenk litt:
“It is not the critic who counts; not the man who points out how the strong man stumbles, or where the doer of deeds could have done them better. The credit belongs to the man who is actually in the arena, whose face is marred by dust and sweat and blood; who strives valiantly; who errs, who comes short again and again, because there is no effort without error and shortcoming; but who does actually strive to do the deeds; who knows great enthusiasms, the great devotions; who spends himself in a worthy cause; who at the best knows in the end the triumph of high achievement, and who at the worst, if he fails, at least fails while daring greatly, so that his place shall never be with those cold and timid souls who neither know victory nor defeat.”
