Etter at Pelle og Keita åpent snakket om sine erfaringer med rasisme i et intervju med NRK, ble drammensgutta invitert til en politisk prat med stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Hun ønsket å vite mer om Godset-spillernes opplevelser med rasisme i fotballsammenheng og hvordan de kan bruke sin posisjon til å bidra med holdningsskapende arbeid.

I forrige uke var Pelle og Keita derfor på besøk på Stortinget sammen med Oda Amalie Kise Hjerstrøm, en ung lokalpolitiker fra Sauherad som ble drapstruet etter å ha vært med vedtak om å legge ned en skole, og skuespiller Tor Itai Keilen som har brukt mye tid på å skjule sin jødiske bakgrunn.

- Vi må kjempe for å bevare den åpenheten Norge er kjent for som blant annet gir oss trygghet for at hver enkelt av oss kan være akkurat den vi er. Her spiller idretten en viktig rolle. Pellegrino og Keita har gått foran og tatt et oppgjør med tribunerasismen i fotballen. Jeg er glad for at de er seg svært bevisst dette ansvaret. Da må vi andre bare følge på og kjempe imot rasismen overalt der den finnes, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.

Pratet om Blåtimen

Pelle og Keita ønsker å bruke sin posisjon og rollemodellens kraft til å påvirke lokalt og da spesielt gjennom Blåtimen. Gutta fortalte stortingspresidenten om konseptet og samfunnsansvaret Strømsgodset som tar i nærmiljøet - og da primært mot den oppvoksende generasjon.

- Stortingspresidenten synes det er inspirerende og flott at vi som stor klubb driver med holdningsskapende arbeid. Dette handler om mye mer enn bare fotball, sier Amahl Pellegrino.

Trøen fattet såpass interesse for Blåtimen at hun nå ønsker at Pelle og Keita tar et nytt møte på Stortinget for å se om noe av dette er overførbart til arbeidet de driver med. Her vil også samfunnskontakt Lars Petter Eggen være med.

- Vi har en mulighet til å påvirke og utgjøre en forskjell. Da er det viktig å bruke den stemmen vi har, sier Hedensrud-gutten.

Selv har han hatt noen ubehagelige opplevelser med rasisme på fotballbanen, det samme gjelder familien på tribunen. Bestekamerat Muhamed Keita fikk virkelig føle dette på kroppen da han spilte i Polen.

Nå er 28-åringen mest opptatt av hvordan man skal jobbe med å forebygge rasisme. Og da hjelper det ikke å bare å holde opp et rødt kort i noen sekunder før en kamp, mener Keita.

Vil ut i lokalmiljøet

- Hvilken effekt har det egentlig det? Hva skjer etter man legger ned kortene igjen? Jeg mener det må være flere tiltak i hverdagen og vi må jobbe ut mot barn og unge. Det må drives aktivt forebyggende arbeid ute i lokalsamfunnet. Jo mer forebyggende vi jobber, jo flere vil si fra at det ikke er greit. Det må være hovedmålet vårt, sier Muhamed Keita.

Han vil mer enn gjerne ut på besøk til skoler og idrettslag for å snakke om rasisme.

- Jeg fortalte stortingspresidenten at fotballspillere burde engasjeres i større grad for å snakke om dette temaet. Fotballspillere er forbilder i lokalmiljøet og barn og unge kan relatere seg lettere til oss enn andre yrkesgrupper. Vi har stor påvirkningskraft, sier Keita.

- Vi har alle et felles mål om å gjøre Drammen til en bedre by å bo i. Det har ingenting å si hvilken hudfarge eller religion man har. Vi må klare å jobbe sammen slik at alle trives her, fortsetter han engasjert.

Samfunnskontakt i Strømsgodset, Lars Petter Eggen, har ansvaret for Blåtimen-konseptet. Han roser Pelle og Keita for samfunnsengasjementet og forteller at de som lokale helter er en viktig stemme i arbeidet som gjøres mot barn og unge i distriktet.

- Jeg synes det er flott at Pelle og Keita bruker sin stemme i en viktig sak for dem, fotballen og samfunnet generelt. Det at rasisme forekommer i 2019 synes jeg er veldig trist og derfor er det viktig og positivt at gutta belyser dette temaet. De går virkelig foran som gode rollemodeller og dette er et tema som jeg vet gutta brenner for og som de gjerne vil ut og prat mer om i Blåtimene våre, sier Eggen.