Kjære Mounir,

I dag har vi tatt farvel med deg. Det gjør vondt og det er vanskelig å ta inn over seg at du ikke lenger er blant oss. Vi savner deg, Mounir og vi tenker på Monika og barna, din nærmeste familie, de som elsket deg mer enn alt.

Mounir – du var unik, høyt respektert og godt likt av alle. Du har satt dype spor etter deg og vi kommer aldri til å glemme deg. Det finnes bare gode ord å si om deg, min venn, og vi har lest og hørte mange av dem den siste uken. Ord som beskriver en hedersmann. Han som alltid hadde tid. Han som alltid evnet å lytte og vise interesse for andre mennesker. Han som var nysgjerrig og søkte kunnskap og innsikt for å bli litt klokere. Han som brukte klokskapen til å hjelpe andre, til å løse konflikter og til å finne gode løsninger. Han som aldri var forutinntatt, men som gikk dypere til verks i jakten på forklaringer. Han som var en brobygger med integritet som få andre.

Du var raus, omtenksom og vennlig. Du brydde deg. Det er mange som søkte din trygghet og din ro. Enten de spilte Eliteserie-fotball i Strømsgodset eller barnefotball i Skoger. Du brukte verdiene dine, livserfaringen din og klokskapen din til å gi gode råd. Du var et forbilde, Mounir, og det er mange som har mye å takke deg for.

Du elsket å slå av en fotballprat, men var vel så opptatt av mennesket bak spilleren. Det var alltid interessant og lærerikt å snakke med deg, Mounir. Om fotball og livet. Om å bygge prestasjonskultur og få spillere til å fungere sammen. Nå skulle du inn i en jobb hos oss i Strømsgodset som var perfekt for deg. Du hadde sagt til både familie og venner at du gledet deg så mye. Til å være med å forme de fremste talentene i klubben. Hjelpe og veilede de til å få ut potensialet sitt. Som spillere og mennesker. De kunne ikke fått en bedre mesterlærer enn deg, Mounir.

Du er seriemester med Strømsgodset. Du vant to seriesølv og spilte cupfinale på Ullevaal. Du fikk med deg 147 kamper for ditt Strømsgodset og scoret syv mål. Du representerte klubben i Europa. Du spilte åtte sesonger i blått og hvitt, og jeg vet du var stolt av det, noe du også viste tydelig da du fikk utdelt Bragdmerket i Strømsgodset Idrettsforening – for lang og tro tjeneste.

Du var ikke alltid fast på laget, men aksepterte din rolle. Ingen hørte deg noen gang klage. Du ga alltid alt, og du ble en publikumsyndling på Marienlyst. Medspillere beskriver deg som den vanskeligste forsvarsspilleren å møte på trening. Det var knapt mulig å passere deg. Du var kvikk til beins, men mest av alt kvikk i hodet. Du var i forkant og forutså nærmest enhver situasjon. Jeg tror det handler aller mest om at du var så godt forberedt. Den egenskapen har du alltid hatt med deg, og her har mange mye å lære av deg. Du var aldri kaptein, eller i kapteinsteamet, men du var likevel en leder. En stille leder. Du gikk foran og ledet med eksempel. I din aller siste sesong i SIF gjorde Bjørn Petter og Håkon deg til mentor i spillergruppa.

I 2016 ble du kåret til årets samfunnsspiller i Strømsgodset. Dette var det første året med Blåtimen. Også i dette arbeidet tok du med deg verdiene dine og utgjorde en forskjell. Du ba selv om å bli med på besøk i skoler og barnehager, og brukte til og med deler av ferien din til det. Du snakket til barn og ungdom om inkludering, om mangfold og vennskap, om å bry seg om andre. Du gjorde det med overbevisning. Det var rollemodellens kraft på sitt beste. Samfunnsarbeidet betydde mye for deg, og prisen med årets samfunnsspiller fikk sin plass på veggen hjemme hos deg i Skoger.

Du var også glødende engasjert ambassadør for Solidaritetsfondet til Drammen Idrettsråd, som ble etablert i 2018. Først ble SIF-kaptein den gangen, Jakob Glesnes, plukket ut, sammen med Amahl Pellegrino og Tokmac Nguen. Da du fikk vite at Solidaritetsfondet handler om inkludering, om å redusere økonomiske barrierer i idretten for barn og unge, da var du rask med å si: «Dette vil jeg også være med på».

Arbeidet med Solidaritetsfondet fortsetter med uforminsket styrke – og det gjøres i din ånd, Mounir. Bare noen dager etter din død, var lokale klubber samlet på Marienlyst for å snakke om hvordan vi kan skape en enda sterkere kraft i fondet, slik at flere barn og unge i Drammen får drive med idrett.

Du var en dedikert og lojal spiller, en pålitelig, hardtarbeidende og faglig sterk spillerutvikler og trener – jobben du gjorde i fotballkretsen var bunnsolid og høster lovord fra både kolleger og andre du hadde med å gjøre. Men først og fremst var du en omsorgsfull pappa og ektemann. Familien var aller viktigst. Du stilte alltid opp.

Kjære Mounir,

Du er ikke lenger blant oss, men ditt navn vil leve videre, og for alltid stå med gullskrift i Strømsgodsets historie. Alt det gode du representerte, dine verdier og din integritet – det er din arv og den skal føres videre til neste generasjon.

Hvil i fred, kjære venn. Det blir ikke det samme uten deg.

Ekte kjærlighet

Magne Jordan Nilsen