" "
dmitrij barannik thomas røed

Blå Legender - Dmitrij Barannik

Han huskes som en av de beste midtstopperne i klubbens historie og jobber i dag som sportsdirektør i russisk fotball. Vi har tatt en prat med Dimmi Barannik.

Noen spillere blir legender fordi de har vært i en klubb lenge. Andre fordi de har vunnet titler. Og så er det de som bare har noe helt spesielt ved seg. Både av kvalitet og personlighet på banen. Sånne som Dmitrij Petrovitsj Barannik.

Kjempen fra Russland kom til Strømsgodset fra Mjølner en vinterdag i 1995. Etter noen år i Nord-Norge ønsket han og familien å flytte lenger sør. Flere klubber meldte sin interesse. Naturlig nok. Dimmi var jo altfor god for Mjølner. Rosenborg, Tromsø, Lillestrøm kom alle med tilbud.

Men Dimmi valgte Strømsgodset og spilte seg raskt inn i drammensernes hjerter.

Han fikk tre sesonger i blått og spilte 85 kamper - mange av disse som kaptein. Nok til å bli omtalt som den kanskje beste midtstopperen denne klubben noen gang har hatt. Det gjør han fremdeles. Dimmi var på mange måter "outstanding" og det er synd vi ikke fikk oppleve han i flere enn tre sesonger.

- Det er hyggelig når folk setter pris på det man gjør. Jeg har aldri vært opptatt av egne prestasjoner. Det viktigste er laget. Da jeg spilte i Godset hadde vi et veldig bra samhold, sier Dimmi Barannik på telefon fra Moskva.

Seriemester i Sovjetunionen

I dag jobber han som sportsdirektør og ansvarlig for ungdomsakademiet i FC Khimki. Klubben opererer på nivå to i russisk fotball. Byen Khimki ligger 20 kilometer nordvest for Moskva.

Men før vi går videre med Dimmis historie om tiden i Strømsgodset, skrur vi klokken enda lenger tilbake i tid. Til gamle Sovjetunionen. Dmitrij Barannik vokste opp i Leningrad (nå St. Petersburg) under kommunismens jerngrep. Den talentfulle midtbanespilleren gikk gradene i Zenit Leningrad og ble seriemester i Sovjetunionen som 21-åring - under ledelse av klubblegenden Pavel Sadyrin.

Lagbilde av Zenit fra 1984. Dimmi på bakre rad.
Lagbilde av Zenit fra 1984. Dimmi på bakre rad.

Dimmi var så god at utenlandske klubber viste interesse – blant annet fra Frankrike. Men på den tiden var det ikke bare å pakke kofferten og forlate forbundsrepublikken. Dimmi fikk ikke lov. Da problemene tårnet seg opp i Zenit mot slutten av 80-tallet mistet han lysten på fotball. Han avbrøt kontrakten og ga seg.

I 1990 ble Dimmi så kontaktet av en svensk agent som formidlet et tilbud fra Mjølner. Han hoppet på og flyttet til Narvik i 1991 - samme år som Sovjetunionens fall.

- Jeg synes alt som skjer i livet har sine spennende sider. Ikke minst Narvik. Jeg kunne et eneste ord norsk da jeg dro dit, men følte meg veldig velkommen og ble tatt godt vare på, forteller han.

Dimmi ser tilbake på den siste perioden i Zenit som en krevende tid. Han er utrolig glad for muligheten som dukket opp i Norge.

- Det var helt andre forhold i Zenit enn Mjølner. Det var stor forskjell å reise fra Sovjet til en velstående stat i vesten, hvor man levde på en helt annen måte. Mange spillere i Sovjet måtte legge opp og få fikk lov til å reise ut. Men jeg ville ha en forandring i livet mitt, sier Dimmi.

Mirakelet i Kristiansand

Etter fire flotte år i Narvik satte han kursen for Drammen og Strømsgodset – et nytt og helt spesielt kapitel i livet til Dimmi og hans familie.

- Strømsgodset var veldig raske på banen. Veldig konkrete. De sendte meg kontrakt per fax. Jeg besøkte også Lillestrøm og Åråsen, men jeg tenkte at Strømsgodset var rett sted for meg.

Midtbanespilleren med den presise venstrefoten ble omskolert til midtstopper av trener Dag Vidar Kristoffersen. Det ble stor suksess. I hans første sesong i blått rykket Godset opp i toppserien igjen.

I 1996 opplevde Dimmi det mest elleville noen gang på en fotballbane – nemlig mirakelet i Kristiansand. Godset måtte vinne med fire mål og trengte dessuten hjelp fra både Stabæk og Kongsvinger. Det var egentlig en umulig oppgave.

«Nå må vi rykke ned med stil», sa trener Dag Vidar Kristoffersen til sine gutter før de løp utpå Kristiansand stadion. Ved pause manglet SIF hele sju mål. Tre selv og fire i andre kamper.

Men da siste serierunde var over hadde Godset slått Start 6-2 og mirakuløst sikret plassen.

- Jeg har spilt profesjonell fotball i 18 år og aldri opplevd maken. Det var helt unikt. Hvis det hadde skjedd et annet sted i verden ville folk sagt at det var kjøpt og betalt. Helt fantastisk, mimrer Dimmi.

Sesongen etter imponerte Strømsgodset hele fotball-Norge – med Dimmi som stødigheten selv på stopperplass. Han var så smart og plasseringssterk, og ikke minst glimrende med venstrefoten. Han traff de fleste, enten det var hodet til Jostein Flo, Lasse Olsen i bakrom, Rune Hagen på fot eller Hans Erik Ødegaard og Ousman Nyan i medløp.

Godset ledet serien med åtte poeng på det meste, men ramlet litt av på høsten. Det endte med bronse i serien og tap i cupfinalen i Dimmis siste sesong i blått.

- Dag Vidar var veldig bevisst på Drillo-stilen. Jeg kom til klubben som midtbanespiller, men det var en stil som passet meg dårlig. Da sa jeg til Dag Vidar at et var bedre at jeg spilte midtstopper. Min venstrefot kunne treffe hodet til hvem som helst. Og da ble det slik. Jeg spilte midtstopper i tre sesonger, sier Dimmi.

Et blått hjerte

Han forteller videre om de mange personlighetene i stallen på denne tiden og hvordan man klarte å utnytte de ulike ferdighetene til hver enkelt på riktig måte.

- Det var tre resultatmessig gode år i Strømsgodset, sier russeren.

Etter at oppholdet i SIF ble avsluttet dro Dimmi videre til Lyn som spiller, deretter trener i NTG Stabæk, Asker, før han ble manager i Lokomotiv Moskva. Etter det har han vært utviklingsdirektør i det russiske fotballforbundet og scoutingansvarlig i Zenit St.Petersburg.

Selv om han har bodd og jobbet i Russland i mange år, følger Dimmi fremdeles godt med på Strømsgodset.

- Jeg er veldig glad for at folk som har hjertet sitt i Strømsgodset fortsatt jobber der og holder koken. Som Rune Marthinsen og Jostein Flo. De kjenner klubben veldig godt. Det er vanskelig å opprettholde samme nivå hvert år siden de beste spillerne selges fra den norske ligaen, sier Dimmi.

Han kjenner også hovedtrener Bjørn Petter Ingebretsen godt fra tiden de jobbet sammen på NTG.

- BP er en fantastisk type med masse fotballkunnskap og et flott menneskesyn. Det er vanskelig å ikke bli glad i han, sier Dimmi Barannik.

Han bodde 12 år i Drammen, oppe ved Drafn-kollen. Etter Dimmi reiste videre ble familien værende noen år til. Døtrene er oppvokst her.

- Vi likte oss godt i Drammen. Jeg har fortsatt en del venner i byen. Tiden i Strømsgodset var spesiell og Drammen er en del av mitt hjerte. Det mye blått i mitt hjerte, forteller Dimmi.

Det er en stund siden Dimmi har vært på besøk på Marienlyst. Slik blir med når man har sitt liv og virke i Moskva. Men han håper å komme seg på en kamp igjen snart.

Dimmi avslutter det hyggelige intervjuet slik:

- Du må hilse alle kjente og ikke minst Norges beste beste supportere. LEVE GODSET!

Annonse fra Eliteserien: