Blå Legender: Arne Gustavsen

Med sine 278 kamper for Strømsgodset er Arne Gustavsen (59) en ekte blå legende. Den lojale sidebacken spilte ikke for andre enn klubben i sitt hjerte.

Annonse:

Medieavdelingen har besluttet å børste støv av den populære artikkelserien «Blå Legender» som ble startet for noen år siden. Og hva passer vel da bedre enn å presentere den ektefødte SIF-gutten Arne Gustavsen.

Arne Gustavsen ble hedret tidligere i år.
Arne Gustavsen ble hedret tidligere i år.

Sidebacken spilte intet mindre enn 16 sesonger for A-laget – fra 1977 til 1992. Arne fikk med seg totalt 278 kamper og er nummer 4 på adelskalenderen i klubben.

Arne Gustavsen beskrives som påliteligheten selv. Han gjorde en uvurderlig jobb for Strømsgodset og satte alltid klubben først. I England kalles slike spillere for "ungsung heroes". De som er der uansett. Arne stjal aldri overskrifter og han stakk seg aldri frem. Han stakk heller aldri av. Arne ble ved sin lest. Gjennom 16 sesonger kjempet han for sitt kjære Strømsgodset uten å kreve noe som helst tilbake. Denne type lojalitet står det respekt av.

- Strømsgodset har vært en viktig del av livet mitt. Jeg er heldig som har fått oppleve så mye både på og utenfor banen og jeg har mye å takke klubben for, sier Arne i dette intervjuet med godset.no.

Debuterte i 1977

Arne Gustavsen er Strømsgodset tvers gjennom. 59-åringen begynte å spille knøttefotball på Gulskogen på midten av 1960-tallet og gikk gradene hele veien opp til A-laget. Han er en av svært få spillere i SIF-historien som aldri har spilt fotball i andre klubber.

- Strømsgodset har helt klart påvirket oppveksten min. Foruten å være et fast holdepunkt hvor man alltid traff venner som hadde samme interessen som en selv, lærte man seg tidlig å takle med-og motgang, og å fungere sosialt. Dessuten var det fint å ha heltene fra storlaget fra siste del av 60-tallet og første del av 70-tallet å se opp til. Det gode og morsomme miljøet på det gamle klubbhuset var også fint å oppleve, forteller han.

Arne debuterte for SIF på Fosshaugane i 1977 – året etter «De ti magiske år» var forbi. Den gangen som midtbanespiller, men da Terje Dokken kom inn som trener i 1980 ble Arne omskolert til høyreback. Den plassen skulle bli hans de neste 10 årene.

Arne var en lettbent og fotballklok spiller. Han ga alltid 100 prosent og han ga seg aldri. Derfor var det ingen enkel oppgave for motstanderens vinger å riste av seg Arne Gustavsen. En god teknikk sørget for at han også bidro fremover på banen. Det var disse kvalitetene Terje Dokken så da han valgte å omskolere Arne til sideback.

Oppturer og nedturer

I Strømsgodset opplevde han oppturer og nedturer. Alt fra nedrykk til 3 divisjon og nedbrent klubbhus i 1986 til tre opprykk og cupgull i 1991. Selv trekker Arne frem opprykket i 1981 som det største øyeblikket etter 4-1 seier mot Sarpsborg på bortebane. Det var også stort for ham å spille to ganger mot favorittlaget Manchester United (1977 og 1991), samt Norwich og Bayer Leverkusen.

Når Arne ser tilbake på sin 16 år lange karriere er det mange trenere som har betydd mye. Noen mer enn andre naturligvis. Og Einar Sigmundstad mest av alle.

Einar Sigmundstad og Harald Ramsfjell
Einar Sigmundstad og Harald Ramsfjell

- Først og fremst må jeg si at jeg har hatt veldig mange bra trenere både på aldersbestemt og A-lag. Noe har det vært å lære av absolutt alle. Jeg hadde farsfiguren Johan Wiig som min aller første trener. På A-lagsnivå har jeg trent under gamle helter som Torodd Presberg (som gav meg min debut), Arild Mathisen (som gav meg min første kamp fra start), Steinar Pettersen (første hele sesong som fast), Bjørn Oddmar Andersen og Erik Eriksen. Terje Dokken (som omskolerte meg til back) og Tore Fyrand. Andre trenere jeg har hatt på A-lagsnivå er Harald Ramsfjell, Tor Røste Fossen og Halvar Thoresen. Den jeg likevel vil trekke frem er Einar Sigmundstad.  Jeg synes jeg lærte veldig mye om organisering av laget, og detaljer som kunne gjøre meg til en bedre spiller. Einar var flink til å observere hva som fungerte og ikke fungerte og han fikk meg til å være mer bevisst på hva jeg burde gjøre i de forskjellige situasjonene som oppsto på banen. En annen trener som bør nevnes er Jan Haldor Skramstad som var trener når vi ble kretsmestere for junior i 1976.  Han skapte et veldig fint treningsmiljø og det var mange fra det laget som fikk A-kamper for Godset, forteller Arne.

80-tallet var på mange måter et krevende tiår for Strømsgodset rent sportslig. To ganger (1983 og 1984) mislyktes man å rykke opp igjen i øverste divisjon, til tross for ganske solid mannskap. I 1986 var bunnen nådd da Strømsgodset rykket med til nivå tre og klubbhuset brant ned.

- 1986 var en tung sesong. Vi mistet en god del viktige spillere fra året før, blant annet toppscorerne Halvor Storskogen og Fritjof Wilborn. Dessuten fikk vi en mislykket treningsleir til Vigra med mye dårlig vær og tapte de første 5 seriekampene. Nedrykksspøkelset hang over oss hele sesongen og nedrykket kom derfor ikke overraskende på oss, sier Arne.

Da SIF rykket ned ble det diskutert om foreningen skulle skrinlegge all toppfotballsatsing.

- Jeg husker godt at det ble tatt opp om Strømsgodset fortsatt skulle ha ambisjoner om å være en toppklubb, eller om man bare skulle akseptere å være en bydelsklubb. Heldigvis ble ikke det siste alternativet aktuelt siden vi rykket rett opp igjen, forteller Arne.

Staket ut ny kurs

Med Terje Dokken og Tore Fyrand som trenere, med sterkt samhold og stor lojalitet i spillergruppa, kunne man igjen se oppover og fremover i Strømsgodset. 1987 ble et viktig vendepunkt for SIF, med nytt klubbhus og nytt håp om en lys fremtid.

- For oss spiller ble 1987 et veldig morsomt år. Vi hadde to trenere som utfylte hverandre perfekt i Terje og Tore. Vi var alltid vært i fysisk god form da Terje trente oss og Tore var flink til å få det lille ekstra ut av hver enkelt. Vi hadde også en gang i uken gjennom vinteren karatetrening med Einar Håkenstad inne på Rødskog skole. Dette var morsomme, men beinharde treninger som gjorde noe med innstillingen og tøffheten våres. Jeg kan nevne at det var et par spillere som brakk ribbein i løpet av disse treningene, minnes Arne.

Arne får blomster på Gamle gress.
Arne får blomster på Gamle gress.

Opprykket ble som mange vet sikret på mest mulig dramatisk vis. Helge Karlsen banket ballen i krysset fra 45 meter da SIF slo Teie på Marienlyst, mens Sandejord rotet det til i straffesparkkonkurranse mot allerede fortapte Slemmestad.

Dette var på mange måter en spesiell sesong med sterkt samhold og kameratskap blant spillerne.

- Jeg har alltid syntes at vi har hatt et godt miljø i Strømsgodset, men samholdet i 1987 var nok noe helt spesielt. Vi tilbrakte veldig mye tid sammen også utenfor treningene, ofte hjemme hos Ulf Camitz, som nok var et naturlig midtpunkt, sier Arne.

- Vi spilte i en 5-3-2 formasjon den sesongen, noe jeg egentlig tror passet veldig bra slik som stallen var sammensatt. Mye fysikk, løpskraft og innsats preget nok mye av spillet vårt, selv om vi selvsagt også til tider kunne spille finfotball, fortsetter han.

Etter å ha vært med hele veien nedover i divisjonene var det et rørende øyeblikk da Arne Gustavsen ble norgesmester med sitt Strømsgodset i 1991 etter seieren mot Rosenborg i finalen. Sesongen etter ble Arnes siste på A-lagsnivå.

Imponert over klubben

I dag er Strømsgodset fortsatt en viktig del av livet til Arne Gustavsen. Han setter pris på tilstelningene i «Blått blod», som er en forening for spillere som har med enn 100 kamper for klubben. I vinter ble han sågar hedret med plass på den såkalte «Wall of fame».

Arne avbildet mot slutten av karrieren.
Arne avbildet mot slutten av karrieren.

- Det er bestandig hyggelig å ta turen innom klubbhuset, noe jeg burde gjøre oftere. Jeg er fortsatt medlem av klubben og SIF eldre og jeg er på så mange hjemmekamper jeg kan. Jeg synes vi har fått sett veldig mange underholdende kamper og spillere de siste årene. Hjemmekampene gir meg dessuten muligheten til å holde kontakt med et par gamle lagkamerater, siden jeg har plasser sammen med Erik Aarum og Tom Erik Nilsen, sier Arne Gustavsen.

Han er imponert over det Strømsgodset har fått til de siste ti årene – både på og utenfor banen.

- Selv om det akkurat nå for tiden går litt sportslig tungt for A-laget i fotball, føler jeg fortsatt at Strømsgodset er en veldig veldrevet klubb, med god økonomi og kontinuitet i ledelsen. Klubben har i lang tid, kanskje bortsett fra et par år, vært flinke til å få fram og gi muligheten til unge spillere, ofte med lokal tilknytning. At klubben også tar ansvar på andre områder enn akkurat A-laget i fotball setter jeg også pris på, sier Arne, og ramser opp Gatelaget, GodsetAkademiet, EliteAkademiet, Blåtimen, Redd Barna-samarbeid og NAV-samarbeid.

- Videre er det fint at klubben igjen har et bandylag, et godt miljø på klubbhuset og en eldres avdeling med mange medlemmer. Jeg håper også at klubben kan være en breddeklubb for Gulskogen samtidig med Elitesatsningen.

Arne Gustavsen tror at Strømsgodset vil sette sitt preg på Eliteserien også i årene som kommer, tross de utfordringene vi står overfor akkurat nå.

- Som supporter ønsker jeg meg, og tror, at vi får se mange underholdende kamper på Marienlyst i tiden framover. Jeg forventer at klubben fortsatt er etablert som en elitedivisjonsklubb og innimellom kan være med og kjempe om medalje, og kanskje et NM -trofé. Jeg håper også at den offensive spillestilen videreføres, og at man tør å gi unge spillere muligheten, sier Arne Gustavsen – en ekte SIF-legende.

Vi takker Arne for en hyggelig fotballprat og ikke minst den formidable innsatsen han har lagt ned for Strømsgodset.

Annonse fra Eliteserien: