Bærer logoen med stolthet
Martina Pettersen er født inn i en blå familie på Gulskogen. Hun blir varm om hjertet av engasjementet som supporterne viser for Folkeveggen.
Bildetekst over: Martina sammen med pappa Trond Haavseth før en Godset-kamp.
Martina er en av 2400 som får sin egen stein på «Wall of support» - Folkeveggen som blir et symbol på ekte kjærlighet og at vi står sammen i krisetider i Drammen.
I takt med engasjementet ønsker vi i klubben å løfte frem supporterne. Vi ønsker å skrive SIF-historien til noen av dem som har kjøpt sin stein på veggen. Vise frem noen av ansiktene bak alle steinene.
Vi har sagt det før og gjentar det samme igjen: Strømsgodset handler om folk, om supportere i generasjoner, om historie og tradisjon, om stolthet og tilhørighet, om samhold og felleskap, om lidenskap og følelser, om kjærlighet til klubben og byen.
Folka er selve grunnmuren i SIF.
Folk som Martina Pettersen.
Hun har levd hele livet med Strømsgodset. Oppvokst på Gulskogen og med en familie som elsker klubben. Det måtte bli SIF-supporter av Martina. Hun var 2 år på sin første kamp og bærer klubblogoen med stolthet i dag.
Hun har vært med på klubbens andre storhetstid fra tribuneplass, men også sittet på et nesten folketomt Marienlyst på tidlig 2000-tall. Hun har spilt sin barnefotball i foreningen og hatt sine vakter på SIF-hytta opp gjennom årene.
Martina Pettersen er blå tvers gjennom.
- Hva er ditt første minne om Strømsgodset?
- Det er smurfepastiller og sitte på fanget til mamma i 2x45. Hun tok meg med fra jeg var ca. 2 år og jeg satt musestille og gomla i meg pastiller, mens jeg fulgte med på kampen. Jeg husker jeg synes det var gøy når alle reiste seg opp og klappa når vi scoret. Jeg likte spenningen og atmosfæren allerede den gangen.
- Hva er din beste opplevelse med klubben?
- Det er vanskelig å plukke bare en! Seriegull, seriesølv og cupgull var stort, men så har du de kampene som bare fester seg i minnet, sånn som 6-0 seieren over Brann forrige sesong. Det er en sånn «klyp deg i armen for å se om dette skjer»-kamp! Den første seieren mot Rosenborg på Lerkendal, og da vi klarte oss mot Stabæk i 2018-sesongen. Jeg glemmer heller aldri borteturen til Madrid - stemninga blant Union på tribunen var helt rå! Så var det et år i Ålesund (jeg husker ikke helt hvilket år, men det var rundt den tida Ålesund var en slags erkerival som vi alltid kniva mot, enten om opprykk i toppen av 1.divisjon, eller for å unngå nedrykk fra Tippeligaen). Vi tapte kampen, men alle i Union stod igjen og sang for gutta - til slutt stod vi bare og sang "vi reiser aldri hjem". Vi fikk applaus fra vaktene, og fra gutta som etterhvert kom ut. Det har sikkert skjedd flere ganger før det, og i alle fall mange ganger siden. Det samholdet betyr så mye når vi møter motgang. Det er lett å være der når det går bra, men det er viktigst å være der når det butter imot.
- Er det noen enkeltpersoner du vil trekke frem?
- Jeg vil takke Lars Granaas som ga meg Tom & Jerry-kjeks og lot meg beholde figuren i pakka når jeg var på bortetur til Molde med mamma i 97. Det var stort for 7 år gamle meg. Jeg hadde den figuren lenge! Alle i gjengen bakerst på felt J - alle opplevelsene, både gode og dårlige, blir ikke det samme uten dem. Gutta på 90-laget som jeg vokste opp med og spilte fotball med - fotball ble aldri det samme etter jeg slutta å spille med dem. Trenerne mine, Roger Strand, John Arnesen og Even Jokstad med flere, som hadde trua og turte å satse på ei jente i første-11ern, selv om laget noen ganger ble ledd av (i alle fall fram til første taklinga som John pleide å si ). Og sist, men ikke minst, Rune Marthinsen for å skrive Norges beste supporterlåter.
- Hva er det med Strømsgodset som gjør klubben spesiell for deg?
- Det er bydelsklubben min, og jeg har fulgt de i tykt og tynt hele livet. Det er tid med familie - kampsøndag med pappa og brodern, og hele familien på borteturer i både inn- og utland. Det er minner på godt og vondt, gledestårer og jubelrop. Det er kameratskap og en pils på puben før kamp. Det er klubben jeg lærte å spille fotball i, og det merket jeg alltid kommer til å være stoltest av å bære på brystet både som spiller og supporter.
Vi opplever for tiden et nærmest overveldende engasjement rundt Strømsgodset og det sier mye om klubbens posisjon i distriktet og ikke minst hvilke fantastiske supportere vi har. Nasjonale medier som Eurosport, TV2 Sporten og NRK har alle laget reportasjer om den massive responsen på Folkeveggen.
Ingen andre klubber er i nærheten av å genere så mye inntekter på sine Korona-tiltak. I disse tider er det lov for Godset-supportere å være litt ekstra stolte.
- Jeg synes det er helt fantastisk! Det er nå gutta trenger oss. Det varmer et Godset-hjerte at så mange støtter opp om klubben i en vanskelig tid. Så blir det stas å kunne ta med senere generasjoner på Marienlyst og vise de at "se her - vi var der når klubben trengte det", sier Martina.
- Hvorfor har SIF så sterk posisjon i lokalbefolkningen?
- Det ligger så mye historie og lidenskap på Gulskogen. Det har alltid vært en bydelsklubb, og uansett hvor stort det blir så kan man alltid dra ned på SIF-Huset å ta seg en kopp kaffe. Det er spillere som slår av en prat med fansen, og GodsetUnionen som sprer engasjement. Jeg tror når de som er engasjert i klubben og står de nærmest viser lidenskap så vil det spre seg. Her har vi også en fantastisk trener i Henrik Pedersen - han er en skikkelig leder som skaper engasjement både i spiller- og supportergruppa.
Strømsgodset ønsker å takke Martina Pettersen for støtten som hun og hele familien gir oss. Vi gleder oss til å se dere alle på Marienlyst igjen.
#JegErMed
