Det var et perfekt komponert lag, med kvalitet på absolutt alle plasser. Laget sto for alt det Strømsgodset ønsker å stå for; unge, lokale spillere med humør og spilleglede, offensiv, positiv og målrik fotball hvor miljøet og kameratskapet sto aller øverst. 

Vår historie er unik, ikke bare i Norge, men i hele verden. Det startet med «de fire store». Inge Thun, Tor Alsaker Nøstdahl og Steinar Pettersen, klassekamerater på Rødskog Skole, fikk omsider lov til å spille på a-laget da de endelig fylte 16 år. De overtalte Thorodd Presberg til å melde overgang fra Drafn, og fra den dag startet en opptur som ingen annen klubb kan sammenlignes med. Når disse fire startet sesongen i 1963 lå Strømsgodset i 4. divisjon, og fire sesonger senere debuterte vi i Eliteserien. Inge, Tor, Thorodd og Steinar var fortsatt de beste og viktigste spillerne i laget, og slik var det fortsatt da vi vant vårt fullt fortjente seriemesterskap i 1970. Treneren på benken het Einar Larsen. Larsen fra Geithus tok over SIF i 1963 og er tidenes trener i SIF med tre opprykk, to Cupgull og et seriegull.

Etterhvert som fremgangen kom, og vi rykket oppover i divisjonene, ble de beste lokale spillerne hentet inn og forsterket laget. Fra Åssiden kom Johnny Vidar Pedersen, Erik Eriksen og Arild Mathisen. Johnny Vidar var en anvendelig spiller som spilte både i backrekka og på midten, mens Erik var en stødig venstre back som spilte 161 a-kamper på rad for SIF. Arild var en rutinert høyreback med 29 landskamper for Norge. De fleste fikk han mens han spilte i Vålerenga, mens han studerte i Oslo, men han vendte tilbake til hjembyen og Strømsgodset på slutten av 60-tallet. 

Fra Drafn fikk vi Jan Kristiansen, mens Håvard Beckstrøm kom fra Skiold. Håvard var med på alle opprykkene, men spilte ikke fast når vi ble det beste laget i landet. Men Jan, eller «Gammer’n» som han ble kalt, var fast, og en klippe i midtforsvaret. Tøff i duellene og trygg og stødig i alt han foretok seg, og en perfekt makker for Tor Alsaker Nøstdahl.

Fra Brakerøya kom Odd Arild Amundsen og fra Sparta kom Egil Olsen. Disse to styrte midtbanen i den gangens 4-2-4 system. Odd Arild, fortsatt bare 19 år, huskes for sitt tunge skudd, geniale overblikk og sterke pasningsfot, mens ingen løp flere meter for Strømsgodset enn elegante og tekniske Egil Olsen. Olsen fikk også a-landskamper for Norge. Sverre Rørvik var aldri helt fast på laget, han kom fra Hurum, men spilte på Svelvik. Sverre er – opplest og vedtatt – «Helten fra Nantes», banens beste da vi sensasjonelt slo Nantes i E Cup i 1970. 

Opp fra egen juniorstall kom Ingar Pettersen og Per Rune Wølner. Ingar var en særdeles målfarlig venstre kant (over 100 mål for SIF!) med sin store styrke i lufta, mens Per Runes sklitaklinger fortsatt prates om på Gulskogen. Den eneste utenbys fra var publikumsyndlingen Bjørn Odmar Andersen fra Horten. «Bjørni» var ekstremt teknisk og en driblekonge ute på høyre ving. Spissparet, tidenes beste spisspar i Norge i følge Nils Arne Eggen, var superduoen Steinar Pettersen og Thorodd Presberg.

På gjennomgangen av spillerstallen mangler da bare et navn, og det er Ole Johnny Friise. Ole Johnny var en meget god keeper, og også kaptein på bandylaget vårt (og landslaget!) som vant 6 NM Gull, og Ole Johnny var også med på hele reisen fra tidlig 60-tall. Alltid god når han ble kallet på, men Inge Thun var landets beste keeper, så det ble begrenset med kamper for Ole Johnny. 

Sesongen 1970 – GULLSESONGEN – var intenst spennende. 2 runder før slutt var hele 5 lag involvert i gullkampen. HamKam slo da Sarpsborg, og da var Sarpsborg ute og knivingen om gullet sto da mellom fire klubber. Før siste runde ledet HamKam på målforskjell foran Strømsgodset, mens Rosenborg og Brann lå ett poeng bak. Vi hadde skaffet oss dette gode utgangspunktet da vi møtte Rosenborg på Marienlyst i nest siste runde. Rosenborg hadde på sine 16 første serierunder sluppet inn 3 – TRE – mål, men mot ælva i annen omgang scoret Ingar og Steinar Pettersen og sørget for seier foran 16-17 000 tilskuere på Marienlyst. Gullkampen levde!

Så, på dagen i dag, for 50 år siden, kom Skeid til Gamle Gress - og Strømsgodset måtte vinne for å ta gullet. Etter drøye 15 minutter dyttet Skeid-back Leif Syvertsen ned Ingar Pettersen og dommeren dømte straffespark. Steinar P. ga Thorodd et lite nikk, Thorodd tok utfordringen og sto overfor Norges landslagskeeper Kjell Kaspersen fra 11 meters merket. Det var aldri tvil, Presberg var iskald og billen gikk i nettet og 1-0 til det helhvite hjemmelaget. 

Det ble ikke flere mål. Rosenborg slo HamKam og Strømsgodset vant GULL i Eliteserien. Inge Thun hadde en fantastisk sesong, Tor Alsaker Nøstdahl ble kåret til Årets Spiller i Norge, Steinar Pettersen ble Årets Spiss og toppscorer med 16 mål på 18 kamper, mens Thorodd scoret det avgjørende målet i siste serierunde. «De fire store» leverte, men det var LAGET som vant GULL!

Strømsgodsets jubilanter som vant SERIEGULL for 50 år siden i dag.

Inge Thun, Ole Johnny Friise, Arild Mathisen, Per Rune Wølner, Jan Kristiansen, Tor Alsaker Nøstdahl, Erik Eriksen, Odd Arild Amundsen, Egil Olsen, Håvard Beckstrøm, Bjørn Odmar Andersen, Steinar Pettersen, Thorodd Presberg, Ingar Pettersen, Sverre Rørvik.