- Stolt over at jeg har kommet så langt

30.10.2009

Han har vært i gamet lenger enn noen andre aktive TL-dommere, og når 44-åringen blåser i gang oppgjøret mellom Sandefjord og Stabæk på Komplett.no Arena søndag kveld blåser han samtidig i gang sin 300. kamp på øverste nivå i norsk fotball. Det er en rekord ingen foreløpig er i nærheten av å matche.

- Det begynner vel å vises på håret – det er blitt litt gråere de siste årene, ler Tippeliga-dommer Roy Helge Olsen.

- Jeg setter jo for så vidt ny rekord for hver kamp jeg dømmer da, påpeker Olsen. - Men det er selvfølgelig noe spesielt med tallet 300. Jeg må si at jeg er litt stolt av at jeg har kommet såpass langt.

Begynte som 14-åring
Da 14 år gamle Roy Helge tok på seg dommerdrakta for aller første gang ante han lite om i hvilken grad det ville prege livet hans i årene som kom. Det lokale fotballaget manglet dommere til en turnering, og Roy Helge stilte opp. Det ga mersmak, og Olsen steg i gradene fra aspirantdommer til kretsdommer – og som 17-åring i 1982 dømte han sin første Norway Cup-finale.

I 1987 kom en ny milepæl – Lillestrøm-Mjøndalen på Åråsen 23. mai, Olsens første kamp på toppnivå. Og siden har høydepunktene kommet på rekke og rad.

I 1992 ble Olsen tatt opp som FIFA-dommer, og i 1993 kom kampen som han fortsatt regner som et av karrierens høydepunkt: finalen i U18-EM mellom England og Tyrkia. Dermed var Olsen delaktig i at internasjonal fotball fikk øynene opp for norske dommere.

- På begynnelsen av 90-tallet løsnet det ordentlig for norske dommere internasjonalt, og det var meget artig å være involvert i det, sier Olsen, som også har fått med seg to cupfinaler – tilfeldigvis med Strømsgodset som finalist begge gangene (Godset – Rosenborg i 1991 og Vålerenga – Godset i 1997).

- Roy Helge er den dommeren vi har med desidert lengst erfaring. Han kan dømme alle slags kamper, og har en rutine og autoritet som er beundringsverdig. Han holder motivasjonen oppe og leverer kvalitet i hver kamp, og det er egenskaper vi setter pris på. Hans erfaring og rutine er en styrke for dommerstallen vår, sier dommersjef i Norges Fotballforbund, Rune Pedersen, som selv har dømt på øverste nivå sammen med Olsen i mange år.

Oberstløytnant i forsvaret
Parallelt med dommersuksessen har 44-åringen stiftet familie og steget i gradene i forsvaret, og i 2002 bestemte Olsen seg for å trekke seg ut av FIFA-dømmingen og kun konsentrere seg om familie, karriere og norsk fotball.

Trønderen kan i dag smykke seg med graden oberstløytnant, og han legger ikke skjul på at militær trening og bakgrunn kan komme godt med når det stormer som verst på fotballbanen.

- Man må ikke være for militær. Men jeg har lært masse i forsvaret og gått lederutdanning der, og erfaringene derfra bruker jeg selvsagt som dommer. Mest i forhold til hvordan man behandler mennesker og sånn. Også har det selvsagt gitt meg en meget god mental styrke, sier han.

- Føler meg privilegert
For det er ingen hemmelighet at det å være dommer ikke bare er rosenrødt. En hårfin feilvurdering i kampens hete kan føre til massiv kritikk i alle mulige mediekanaler, og som de fleste elitedommere har Olsen hatt sine tøffe perioder.

- Man må jo være forberedt på å være en huggestabbe. Men det positive overskygger det negative, det er jo så utrolig mange gode minner også! Man utvikler et enormt kontaktnett, får være med på utrolig mye morsomt, reiser til steder man normalt sett aldri hadde besøkt… Jeg føler meg privilegert som har fått lov til å være en del av dommerstanden i norsk fotball, sier han.

Når trønderen går av banen søndag kveld markerer det sannsynligvis slutten på nok en fotballsesong. Men 44 år er ingen alder for en dommer, og Olsen har fortsatt alle forutsetninger for å pynte på statistikken sin og sette nye rekorder.

- Jeg ser jo for meg å være med i 2010 også, men lengre enn det tenker jeg ikke. Jeg tar en sesong av gangen. Men så lenge det er gøy å dømme fotball og jeg er fysisk og mentalt skikket, så håper jeg å kunne bli med videre. For jeg trives svært godt med dette, sier han.

(NFF)