Jeg har vært på konsert på Union Scene med Joel Riddez, han ville at jeg skulle være med å høre på Håkan Hellstrøm !
Ikke akkurat min musikksmak, så du kan kanskje si at jeg var en slags støttekontakt for Joel den kvelden; slik at han skulle få med seg en konsert med en artist han liker, og som også er svensk.

Nå var det vel strengt tatt ikke den kvelden på Union Scene som gjorde at jeg sysler med tanken om å bli støttekontakt, ler Adam Larsen Kwarasay. Det er en tanke jeg har hatt en godt stund, og min mor er i gang og sjekker ut en del ting i den forbindelse. Kanskje vil dette medføre at jeg i løpet av 2009 er støttekontakt for et menneske jeg kan være til hjelp for ? Jeg er født og oppvokst i Oslo, men jeg har ikke noe forhold til Oslo liksom, det er Trosterud som er stedet jeg virkelig har bånd til. Det er mange barn der, og det er mange av de som jeg vokste opp med, og mange av de som bor der i dag som har store utfordringer. Unge mennesker som kunne trenge hjelp, og som jeg føler jeg kan være til hjelp for, forteller en engasjert Adam Larsen. Selv om jeg bare er 21 år så mener jeg at jeg kan være til hjelp, og jeg er i en posisjon hvor jeg også har tid og muligheter til dette. Når noen lykkes innen idrett, og i tillegg oppfører seg bra fungerer de gjerne som rollebilder, noe som også kan være viktig i denne sammenheng. En annen ting, fortsetter Adam; jeg tror også det kan være bra for meg. Bryte opp i en veldig rolig og avslappende tilværelse hvor det meste dreier seg om trening og kamper.

Flyttet til Drammen
Jeg spilte minst 10 sesonger i Vålerenga, men da jeg kom i en posisjon hvor jeg ikke lenger var juniorspiller, og rangert som tredjekeeper så var ikke akkurat utsiktene til mye spilletid så veldig store, forteller Adam. Da var ikke veien lang til Strømsgodset, hvor bestekompis David Driscoll var på plass. Jeg fikk gode tilbakemeldinger fra både Bjørn Petter Ingebretsen og Thomas A. Ødegaard, og i januar 2007 skrev jeg under kontrakt med Strømsgodset. Kanskje den største og beste avgjørelsen så langt i mitt liv, sier Adam. Dessverre er David borte fra fotballen, svært mange skader gjorde at David enn så lenge er utenfor fotballen, svært synd for både David og for Strømsgodset. Da jeg ikke kjører selv, synes jeg det ble veldig slitsomt med kjøring fram og tilbake fra Oslo til Drammen. Jeg var avhengig av andre hele tiden, og bestemte meg for å flytte til Drammen. Det har jeg ikke angret på, jeg har fått større overskudd og trives veldig godt. Sentralt plassert i de nye leilighetene på gamle Drammens Is er det kort vei både til Marienlyst, Gulskogen og til jernbanen hvis det er behov for en tur til mamma på Valle Hovin. Ja, sier Adam, det kan bli litt lange og kjedelige dager innimellom, og da går turen gjerne til Valle Hovin eller til Trosterud.

Savner David
David Nielsen var jeg mye sammen med, en skikkelig fin fyr som jeg vet at hele laget savner. Han ”fylte opp” treningene og skapte en veldig fin stemning og atmosfære. Synd at han ikke kunne fortsette. Vi tilbragte veldig mye tid sammen, han var en meget aktiv fyr og jeg er heller rolig, så vi gikk veldig godt i hop. Ellers tilbringer jeg også en del tid sammen med våre svensker; Mattias Andersson og Joel Riddez. Ellers har jeg jo kompiser over hele landet; David Driscoll som er ute av fotballen, men i Aalesund spiller Glenn Roberts, i Stavanger spiller Jørgen Horn og på Kongsvinger spiller Steinar Strømnes. Spillere og kompiser jeg har spilt sammen med i Vålerenga og som nå er spredd over hele Norge. I tillegg til mamma på Valle Hovin så har jeg også flere slektninger i London; onkel, nevø og søster. Dog litt langt å dra for et lite besøk, avslutter en rolig og reflektert Adam Larsen Kwarasay som har nådd langt i sin fotballkarriere allerede.

(Tekst: Jan Høsøien)